Novembrev

=Oslo ute med årets julenummer!

11/18/20263 min read

Nå er juleboka til =Oslo klar til salg. I årets nummer har jeg skrevet en novelle. Jeg er ordentlig glad i historien. Oppgaven var åpen, men gjerne noe om vennskap, siden det er tema for årets utgivelse. Jeg håper noen kjøper juleboka og leser novella, og at jeg en gang får høre fra noen som likte den.

Det som var spesielt med skrivingen, var at jeg formaterte word-dokumentet til å se mest mulig ut som en bokside. Jeg trodde et slikt grep var umulig (for en med mine kunnskaper), men så var det enkelt! Man velger A5-format, og på oppsett velger man dobbeltsidig. Da får man «trang» plass til teksten på sidene, med mye marg rundt. Og så velger man 1,15 i stedet for 1,5 som linjeavstand. Vips, så har du en bokside. Tenk at jeg fant ut av det, og tenk at jeg aldri har prøvd å finne ut av det før. Snakk om sløvsinn. Grunnen til at jeg valgte det formelle formatet, var at da jeg reviderte Vestersand, ønsket jeg å se historien som noe ekte. Ikke bare en eller annen tekst i et dokument, jeg ville se hvordan det jeg endret, så ut på boksiden. Med novella i =Oslos julebok, begynte hele historien med formateringen. Så startet jeg øverst, skrev linje for linje, avsnitt for avsnitt, og så hvordan det jeg skrev ble i endelig format. Jeg gjorde det for å være skjerpet, og jeg ble skjerpet.

Jeg visste enkelte elementer jeg ville ha med før jeg begynte. For eksempel ville jeg være nært skakke mennesker. Jeg ville bruke konkreter. I historien valgte jeg Paprika kebab og grill, vårt lokale gatekjøkken, som ligger i første etasje i et 2-etasjers bygg med boliger i andre. Av og til når jeg går forbi, hvis jeg er sulten, lukter det så godt av kebab. Og av og til når jeg går forbi, tenker jeg på de som bor i leilighetene i dette mini-kjøpesenteret. Det er ikke all verdens standard, for å si det sånn. Da novelle-invitasjonen kom, tenkte jeg straks at en av personene skulle leie leiligheten over Paprika, som skulle stinke av kebab. Den andre personen bor i den kommunale blokka ovenfor oss, ikke så langt fra Bjerke, der blant annet biblioteket ligger. Det er et sted hvor det ofte står ambulanser. Hvor folk av og til kaster ting fra verandaene. Av og til går jeg forbi mennesker på gata, og skjønner at de bor i den kommunale blokka, og det er delvis en forutinntatt tanke. Men det er noe med slitte ansikter, skavanker, krykker, for store eller små jakker, uflidde skikkelser. Dette er konkreter, som er fint å bruke i skriving. I min historie bor den andre personen i den kommunale blokka, og når det er mørkt, kan de blinke til hverandre med lommelykter, og med den tanken om avstand og nærhet, begynte novella. De blinker med lommelykter i mørket, rett over taket her jeg bor.

Jeg var like fornøyd med novella som er med i antologien her lå en dam. Men den har jeg ikke hørt noe om fra noen lesere. Selv om hovedpersonen heter Hilmar Kaski, som et nikk til flotte Elisabeth Kaski. Selv om jeg spenner opp historien mellom Christiania og Sør-Varanger. Kanskje novellen ikke passet formatet. Sånn kan det gå denne gangen også. I den andre novellen brukte jeg en besvergelse faren min pleide å uttale over terningene så det skulle bli seksere, når vi spilte maxiyatzy. Ei-kokk-kokk-kolli-kolli-masta. En gang spurte jeg tanta mi hva det betydde. Nei, bare noe tøv, svarte hun. En tulle-fortryllelse? Et slags simsalabim? Typisk nok er dette noe av det jeg husker best av nord-finsk og kvensk språk. Tøv. Det blir uansett et konkret som gjør novellen ekte for meg. Hilmar tenker tilbake på når hans bestefar, hans Ukki, bruker besvergelsen. Jeg tror faktisk en anmelder et sted omtaler Hilmar Kaski som samisk. Det er også typisk. Han er kvensk, ville kanskje kalt seg norskfinsk selv, eller norsk med finske røtter, siden han er fra Sør-Varanger. Bortsett fra at man verken kalte seg kvensk eller norskfinsk 18. mars 1934

Jeg er stolt over å være med i =Oslo. Det er fint å tenke på at halvparten av pengene går til selgeren. Mens jeg spekulerer på hvem som kan få juleboka i julegave, fortsetter jeg å formatere dokumentene, så de ligner boksider. Akkurat nå er det for det forsøk på essay.