Mammuar

For første gang i verdenshistorien er jeg på lista over de 25 mestselgende forfatterne i Norge. Det gjør meg stolt, og det fyller meg med ærefrykt. Jeg måtte inn og se på den liste flere ganger, for først plasserte jeg meg mentalt nederst, som nummer 25, og da kunne jeg like gjerne havnet utenfor, men jeg kom faktisk på 23. plass, og det tallet syns jeg bare ser lovende ut.

Et prosjekt jeg har brukt tid på i fjor var å utgi min mors etterlatte dikt. Jeg har kalt utgivelsen Liv, og den ser skikkelig bra ut. I går pakket jeg inn ti eksemplar som jeg skal sende til forfatterstudiet i Tromsø, så kan de vandre inn og ut av bokhylla studiet har ved siden av døra til deres faste klasserom.

Et særtrekk ved Liv-utgivelsen er at jeg ikke ha skrevet verken forord eller etterord, men ord mellom diktene. Det har oppstått en flott spenning og samtale mellom mammas dikt og mine tekster. Noe sårt også. Noe som ligger der i min natur, og i hennes natur. Jeg lurte på hva jeg skulle skrive i dette nyhetsbrevet, og da kom jeg på et av mine verste mareritt. Jeg og mamma og Vidje hadde flyttet et stykke ut på Kvaløya. Vi leide en del av et hus. Badet hadde en høy dørterskel. I marerittet står jeg i gangen, og jeg ser dorull-troll som flokker seg rundt dørstokken til badet. Det er sikkert 10-15 stykker av dem, og de er levende. De prøver å komme seg inn på badet, og der inne er mamma. Heldigvis er dørstokken såpass høy at dorull-trollene ikke kommer seg inn. Jeg ser nå når jeg skriver, at det ikke høres veldig skummelt ut med dorull-troll, men det var noe av det skumleste jeg noensinne har drømt. Jeg våknet skrikende. Jeg husker fremdeles skrekken. Angsten. Det som gjorde meg redd, var at de hadde tenkt å ta mamma, og jeg fikk dem ikke vekk. Eller jeg sto som vitne til det som skjedde?

Jeg lagde en bildekarusell forlaget kunne bruke til lanseringen, og jeg skal avslutte dette nyhetsbrevet med bilder og dikt-sitater fra karusellen. For øvrig har jeg forskanset meg i tredje og siste del av triologien om Brita Caisa og Mikko. Hvis du lurer på hvor jeg er, er det der inne i manus jeg befinner meg, og det er fritt og godt. Jeg hopper mye fram og tilbake i hvilke scener og år jeg skriver. Det gjør jeg for ikke å bli opphengt i kronologien. Kronologien skal ikke trumfe historien deres. Men alt jeg jobber med nå, er samme versjon av samme fortelling, hvis det gir noen mening? Her er en smakebit fra tidlig i fortellingen:

«Det er en eng ovenfor Iijærvi. Den ligger som engene lå mellom trærne da jeg vokste opp, og hver gang jeg ser enga mellom trærne, savner jeg kyr og jeg savner å melke dem, jeg kommer på ting, lærdommer, som at man ikke helst ikke går under døde trær hvis friske trær vokser like ved, og like enkelt kan velges, eller minner, som da jeg stakk en nål gjennom skinnet i hasen til Godkha, for hun hadde muligens ringorm, og jeg fanget dette under huden med hodet på nåla og lirket det ut, men det var ingen ringorm, det var en blå tråd som blir brukt til å veve bånd til sko og skjorter, den lå kveilet som en slange og var lenger enn armen min før enden kom ut av kuskinnet med en lyd av luft som blir presset ut. Jeg husker at jeg sto og holdt den blå tråden og ikke visste hva jeg skulle gjøre med den, og Godkha snudde hodet og så bebreidende på meg.

Nå er enga fylt med hvite blomster, jeg skal akkurat til å strekke ut en hånd å plukke den nærmeste, så letter blomsten, alle blomstene letter, for det er sommerfugler, hvite, lekne sommerfugler som sirkler rundt meg i en sky og får alt til å forsvinne.»

Jeg prøvde forresten å søke på min egen nettside, og det gjør meg umåtelig flau. Flau over at jeg søker. Flau over at jeg har en hjemmeside. Heldigvis er den umulig å finne. Uheldigvis også. Når jeg først lager den, burde den kunne finnes, men jeg tror jeg trenger tid på å vende meg til at den fins. Så skal jeg saktens aktivere noen søkeord, eller hva det kalles. Jeg gikk inn på kontaktskjema og skrev en melding til meg selv: Får du denne? Og ja, jeg fikk den. Nyhetsbrevene mine fins!